Presse – motesakene

Intervju, La fashion story om… Christine Phungs første ganger, av Inès Matsika Fotoreportasje: Dario Holtz Talen er rask, men blikket er mildt. Når Christine Phung snakker om mote, er hun med én gang fylt av en lidenskap som har preget henne siden barndommen. Denne store kjærlighet til klær har svart til sitt kall ved å jobbe hos motehus som Chloé, Lacoste og Christophe Lemaire, før hun lanserte sitt eget merke fra 2011 til 2016. I fem år utviklet den fransk-vietnamesiske designeren et formspråk som fikk ordene «farge», «trykk» og «natur» til å klinge med stor kraft. Hennes organiske garderobe vakte stor oppsikt og ga henne ANDAM-prisen i 2013, samt en utnevnelse til kunstnerisk leder for motehuset Leonard, som hun ledet frem til september 2020 og fornyet dets koder. I dag gir boken Christine Phung et innblikk i ti år med kreativitet og viser det beste fra motevisningene til hennes eget merke og de som ble arrangert for Leonard. Dette er en anledning til å møte designeren i hjemmet hennes i Vincennes og få et inspirerende innblikk i hennes fortid. På spisebordet har hun spredt skissebøker, stoffprøver og boken for å levende fortelle om alle de viktige første gangene i sin karriere. De første gangene du ble berørt av mote. Hvor gammel var du, hva var det du så, og hvem var det takket være? Jeg fikk en ganske klassisk oppdragelse og kulturell bakgrunn av foreldrene mine. Som barn husker jeg at vi besøkte mange slott sammen. Da jeg var 10 år, oppdaget jeg slottet i Vaux-le-Vicomte. Jeg ble helt bergtatt av draktene som noen av medlemmene ved kong Ludvig XIVs hoff bar. Klærne var svært strukturerte og fremhevet silhuettene til perfeksjon. Det var noe levende over dem, som om de fortsatt var bebudet av kropper. Jeg ble grepet av den kraften klærne har gjennom århundrene. Min andre store opplevelse med mote kom i 1998, da jeg så en haute couture-motevisning av Jean Paul Gaultier i kjelleren på Louvre-museet. Jeg ble dypt berørt av møtet mellom tradisjon og modernitet, perfekt mestret av den tidligere «motebarnet». Jeg var knapt 20 år og holdt på å fullføre studiene mine innen stilistikk. Jeg opplevde denne motevisningen som en viktig lærdom som senere påvirket meg da jeg startet i bransjen. Den dagen du bestemte deg for å utdanne deg til stilist. Hva var det som gjorde at du bestemte deg? Det var egentlig ikke én bestemt hendelse, for jeg har alltid visst at jeg ville jobbe med dette! Det var som et kall. Etter å ha tatt en litterær videregående skole gikk jeg på en forberedende skole for kunstakademiet og begynte deretter på Duperré-skolen i anvendt kunst. Mote var det mest allsidige fagfeltet som gjorde det mulig å ta for seg ulike disipliner som grafikk, kommunikasjon og skulptur. Jeg elsket dette mangfoldet. Under utdanningen utviklet jeg lidenskapen min for tekstiler og trykk. Jeg liker kraften i mønstrene, som jeg ser på som en form for mystisk skrift. Jeg er spesielt fascinert av konstruktivistiske mønstre, som gir et nikk til arkitekturen, kunstneren Sonia Delaunay og medlemmene av Bauhaus-bevegelsen. De første motivene for å starte ditt eget merke. Hvilket klesuttrykk ønsket du å fremme? Å starte Christine Phung var et nødvendig steg for å utforske det kunstneriske fullt ut. Etter å ha gjort mitt inntrekk hos store motehus følte jeg meg klar. Selv om min styrke ligger i å forstå merkevarenes identitet og fullt ut gå inn i den, trengte jeg å vite hva som lå i mitt indre og å våge å snakke i mitt eget navn! Det vanskeligste med dette eventyret var å ha mange roller samtidig. Å være motedesigner betyr også å være regnskapsfører, leder, leverandør og kommunikatør! Det er ikke bare den glamorøse siden (ler). Jeg måtte også skaffe ressursene som trengtes for å holde ut over tid. Å utvikle et merke er et skikkelig maratonløp, og veien dit er lang. De enorme suksessene til Jacquemus, Isabel Marant og Christophe Lemaire ble ikke bygget på én dag! Den første gangen du følte stolthet over arbeidet ditt som stilist. Hvilket kompliment var det vakreste du hadde fått, og hvem ga det deg? Det var Didier Grumbach, tidligere president for den franske organisasjonen for ferdigsydd mote, som roste kraften i mitt kunstneriske univers rett etter at jeg hadde fullført den første Christine Phung-kolleksjonen. Han er en av grunnleggerne av Designers Apartment, et showroom som støtter unge designere, og jeg hadde flaksen av å bli med i det. At en så fremstående skikkelse i motebransjen så positivt på arbeidet mitt, ga meg enormt mye selvtillit for tiden fremover. Jeg skjønte at jeg ikke tok feil når jeg fremmet en «uformell» femininitet, bygget opp av hybride klær som var både komfortable og sensuelle. Teddyjakken er et eksempel på en av mine signaturplagg som jeg stadig har fornyet i kolleksjonene mine. Den første tanken du fikk da du fikk vite at du skulle lede den kreative avdelingen hos Leonard. Jeg ble helt overveldet av beslutningen deres og hvor raskt rekrutteringen gikk, på bare åtte dager! Jeg elsket det lynraske møtet og at de viste meg slik tillit. Det fantastiske med å være kunstnerisk leder er at du har tid til å drive med kjernen i yrket ditt: det kreative arbeidet. Jeg kunne konsentrere meg fullt ut om dette og delegere andre aspekter av arbeidet til svært kompetente team. Den dagen du fordypet deg i Leonard-arkivene. Hva følte du da du så denne kulturarven? Jeg ble helt bergtatt. Leonard hadde bygget sitt rykte på sine rike trykk. Arkivene til motehuset, som ble grunnlagt i 1958, inneholder 5000 tegninger, noe som tydelig viser deres betydning. Det var derfor helt naturlig å fortsette å plassere dem i sentrum av kolleksjonene. Min besettelse var å gjøre riktige valg av trykk som passet tiden, både stilmessig og fargemessig. Utfordringen var å gi dem et moderne uttrykk, særlig ved hjelp av sportslige snitt. Jeg måtte velge ut fem per kolleksjon. Og hver gang var utfordringen å la meg gjennomtrenges av denne enorme kulturarven og samtidig klare å løsne fra den. Jeg holdt på med dette i fire og et halvt år, før helsekrisen – som ga meg en stor refleksjonstid – satte punktum for eventyret. Jeg følte et behov for å fornye meg kreativt og utfordre meg selv med andre koder. Jeg ble oppdaget av en headhunter for en stilling som kunstnerisk leder for image, en stilling jeg med glede har hatt siden september 2020. Den dagen du for første gang holdt boken som samler dine vakreste motevisninger for ditt eget merke og for Leonard i hendene. Hva følte du? Jeg følte en anerkjennelse over å ha et objekt som vil etterlate et spor av arbeidet mitt. Det betyr mye for meg, for mote er forgjengelig! Jeg hadde flaksen av å få lage denne boken under svært gode forhold. Jeg samarbeidet med fotografen Vincent Lappartient og grafikeren Agnès Dahan, og Nathalie Dufour, grunnleggeren av ANDAM, gjorde meg til ære ved å skrive forordet. Den er resultatet av Vincent Lappartients lange arkivarbeid, som har foreviget alle mine motevisninger i ti år. Bildene vitner om adrenalinet bak kulissene, glede og modellenes uttrykk, om emosjonelle øyeblikk … Disse sidene viser ti år med kreativitet. Jeg er så stolt over å ha våget å dele mitt syn på mote. Den dagen du innså de store omveltningene motebransjen gjennomgår. Hva slo deg hardest? At mote ikke lenger handler om kunsten å klippe, men om kunsten å kommunisere. Nå handler alt om bildet. Det er derfor ikke lenger mulig å bygge et prosjekt på en fin idé. Uten produksjons- og finansieringskapasitet er det umulig å utvikle det. Det kreves en solid forretningsmodell kombinert med kunsten å kommunisere. Den dagen du følte et ønske om å starte et merke på nytt … har det skjedd før? Jeg tenker på det hver dag. Men jeg ser ikke hvilket produkt som fortsatt ville gitt mening i dag. Helsenkrisesen minner oss om at dette yrket ikke kan bygges på sosial og miljømessig urettferdighet. Jeg leter etter et prosjekt som gjør det mulig å respektere mennesker og naturen. Men det er svært vanskelig når man produserer i stor skala! I tillegg har jeg et ønske om å ta meg tid til å se barnet mitt vokse opp. Å drive et merke krever mange personlige ofre, særlig for kvinner. I dag er det derfor helt avgjørende for meg å opprettholde en sunn balanse i livet og å blomstre sammen med mine nærmeste. Boken Christine Phung, av Vincent Lappartient og Christine Phung, er til salgs på christinephung.com