Artikkel fra 10. april 2020 Å skape klær handler ikke bare om å forestille seg silhuetter folk vil ha lyst til å gå med. Å skape handler også om å se for seg og drømme. Denne perioden med nedstengning er gunstig for denne øvelsen, og for en gangs skyld kan også designerne sette seg ned for å skrive det ned. Visjonene står ikke mot hverandre. De svarer ofte hverandre. Mellom poesien til Christine Phung, kunstnerisk leder for Léonard, og den positivistiske aktivismen til Gabriella Cortese, grunnleggeren av Antik Batik, kaster to ulike bilder lys over fremtidens mote. Christine Phung, kunstnerisk leder for Léonard: «det er slutten på en verden» «Jeg er svært bekymret for den økonomiske kvelningen som vil følge av denne helsekrisen og som vil rive alt fra hverandre. Det kommer til å bli en sosial katastrofe. En svært mørk og svært lang tunnel. Det er slutten på en verden. Det viser hvor mye vi gikk på hodet med volden i det forrige systemet vårt, med vår hyperavhengighet av Kina og med denne overforbruken og overproduksjonen. Det er åpenbart at det vil bli en omvending, et før og et etter covid-19, og at ting absolutt må endres. Særlig fordi vi må ta hensyn til klimakrisen, den uopprettelige ødeleggelsen av ressursene våre, jorden vår og alt levende. Sosialt sett frykter jeg den økonomiske katastrofen som vil være ødeleggende for de mest sårbare arbeiderne i samfunnet vårt, og spesielt de i vårt moteeosystem. Noen av mine fotografvenner har sett alle kontraktene sine bli kansellert og vil ikke ha noen inntekt i de kommende månedene. Det samme gjelder frisører, sminkører, presseansatte, journalister og designere. Denne pandemien vil tvinge oss til å gjøre ting annerledes. Vi må finne opp på nytt prosessene for skapelse, innkjøp, produksjon, distribusjon, kommunikasjon og forbruk. Vi må omorganisere globaliseringen og tenke nytt om reisene våre. For meg vil opphevelsen av nedstengningen være den virkelige starten på det tredje årtusenet. Jeg drømmer selvfølgelig om en mer rettferdig verden, mer respektfull overfor miljøet, med produksjonsprosesser som slipper ut mindre CO2, skapelser som fører til mindre ødeleggelse, mer respekt for mennesket i arbeidet, en mer solidarisk og egalitær verden, med mer balanse mellom det private og det profesjonelle, et helse- og utdanningssystem med flere ressurser, osv. Som designer mener jeg at moten i dette nye årtusenet må produsere mindre, tenke på «hva som skjer etter at plagget er brukt», redusere avfall og sløsing, enten det gjelder reststoffer, usolgte varer eller oppgraderte brukte klær. Vi vil ikke ha forurensende produksjonsprosesser lenger. Vi vil ikke ha en barbarisk økonomi som utnytter deler av verden til fordel for en annen. Alt dette for en ny kjole! »