Med vinteren kom en uimotståelig trang til å flykte fra byen og hverdagen, for å gjenoppdage naturen. Destinasjon Island. LEONARD-kvinnen planlegger ekspedisjonen sin med største omhu: en beltesett og blomstret skikombinasjon, anorakker og dunjakker med detaljer som er både grafiske og organiske, et teknisk garderobe skåret i silke, som gjør det mulig for henne å stå imot elementene. Bevæpnet med spinnemønstre, fiskebeinsmønstre og kasjmirmønstre, er hun klar. For å gli inn i landskapet tar hun på seg en kappe-kjole i fargene til en frossen innsjø med ermer avsluttet med ribbestrikk, en bomberjakke i nyanser av nordlys, en jakke prydet med utemmet flora. Kroppen hennes i bevegelse og de ergonomiske snittene hennes møter de uforanderlige landskapene som omgir henne. Snøfnuggmønstre, tunikaer som en høsttundra, frostblomster rundt henne og på kroppen hennes: hun har sakte absorbert omgivelsene hun dro for å observere. Skallet hennes etterligner en frossen innsjø og fôret er trøstende, varmt – som dualiteten som bor i garderoben hennes. Til slutt blir hun landskapet, solstrålene hennes, de frosne slettene hennes, i en stor, flytende kjole som en solnedgang over isflakene. Store sjal i kasjmir og silke med himmelske og florale mønstre eller halvmåneformede vesker: kvinnen LEONARD forestiller seg er ikke «i» naturen, men er «av» naturen. Hun har smeltet sammen med verden rundt henne.